This is Africa, feel free!

Ja nå er vi i Afrika, og alt er helt surrealistisk og spesielt. Vi har opplevd utrolig mye at å få nevnt alt i dette blogginnlegget blir vanskelig.

På flyplassen i Dar Es Salaam ble vi møtt av elever og lærere fra skolen i Korogwe (Hills view). Vi ble så kjørt til et hotell i byen hvor vi sov første natta. Dagen etter ble vi med elevene på en tur til Bagamoyo. Der var vi på en strand som har mye historie fra da vi fra vesten kom og hentet slaver fra Afrika. En av lærerne på denne turen som vi har begynt å bli veldig glad i er Madam Halima. Hun hjalp oss masse den første dagen og hun er utrolig god og ha her på skolen.

Dagene her har vært veldig spennende og vi har hatt utrolig mange inntrykk på en gang. Vi bor i et lite hus som er ved siden av Mr. Mgoma som er vår veileder her nede. Han er en utrolig levende fyr og han blir en utrolig god støttespiller. Elevene på skolen her er veldig søte og gode. De minste er veldig ivrige til å ta og lukte på oss. Vi har foreløpig observert noen skoletimer og det er som å gå tilbake en del år. Alle hilser på læreren når hun kommer inn og de refererer til oss som Madam Nina og Mr. Løvli eller bare ”hallo techers”. Her på skolen blir vi sett på som ansatte og har fått tildelt et eget kontor.
Det er to lærerstudenter her som vi har fått litt kontakt med. De heter Mr. Hezron og Mr. Mathias. Mathias inviterte oss på middag første dagen i Korogwe. Det ble en meget spesiell opplevelse. Han delte en leilighet med en til og der inne var det ingen møbler uten om noen stoler og bor. Han sov på en madrass på gulvet og han vasket kjelene med såpe, sand og vann. Han stekte ris, bønner, fisk, tomat og løk. Så laget han noe som hete ungali som er tradisjonell Tanzania mat. Vi var litt spente på om vi ville bli syke etter dette, men ingen av oss har blitt det.

På søndagen som var inviterte Mr. Hezron oss til kirka han går i. Han er veldig ivrig på å vite hvor vi går for å be og hvor ofte vi ber. Vi måtte tidlig opp, for gudstjenesten starta kl 7 om morgenen. Den varte i to timer. Han spurte om vi ville presentere oss for menigheten, noe vi sa kunne la seg vente med, men han reiste seg opp og vi ble nødt til å gjøre det samme. Så der stod vi midt i en stappfull kirke og skulle fortelle hvem vi var. Kirka var stappfull. Folk satt til og med ute på trappa. Etter dette sa vi at vi egentlig måtte gå, men han ville ha oss med ut. Så sa vi, ok en kopp te går fint for vi er ikke sultne. Men han bestilte suppe, geitekjøtt og pannekaker til oss begge. Et nei er ikke et nei her i Afrika. Så dette ble en litt mer spennende søndag en ventet.

Om nettene sovner vi til hunder som uler, folk som spiller trommer og bønne rop. Og vi våker til haner som galer over hele byen. Men vi trives her i Korogwe. Alle er utrolig hjelpsomme og imøtekommende. Vi får stadig høre ”This is Africa, feel free”. Og Mr. Mgoma er veldig ivrig på at vi må utforske landet. Som han selv sier ”You are ambassadors of Norway”

Safari njema, på gjensyn.